A Travellerspoint blog

Bildeshow

semi-overcast 25 °C

I mangel paa oppdateringer i det siste, legger jeg ut lenke til bildesamlinger jeg har paa Facebook. Viser litt av hvordan jeg har hatt det....

Mitt siste opphold paa Marionvale Sheepstation

Whitsundays

Dykkerkurs

Posted by vegar 03:28 Archived in Australia Tagged backpacking Comments (0)

Fraser Island

sunny 30 °C

Fraser Island er verdens stoerste sandoey, og den skal visstnok inneholde mer sand enn Sahara. Fraser er veldig populaer for sin 4WD-kjoering, og det er mange forskjellige selskap som leier ut biler. Hvis du er backpacker kan du melde deg paa en gruppe, der 10 stykker gaar sammen om aa leie en bil med campingutstyr.

Fraser_Islan_097.jpg
Vi var derimot 11...

Selskapet briefer oss om hvordan vi skal kjoere for ikke aa sitte fast, og de foreslaar en rute vi kan kjoere, slik at vi faar sett hoeydepunktene. Paa innlandsveier kan vi kjoere i maks 35 km/t paa grunn av at veien er smal, svingete og humpete.

Fraser_Islan_007.jpg
Smale sandveier

Det er bedre aa kjoere paa stranden, der sanden er vaat og hardpakket. Fartsgrensen der er 80, men utleieselskapet tillater oss ikke aa kjoere fortere enn 60. Aarsaken er at det er mange bekker som vasker ut digre renner i sanden, og de maa passerers med lav hastighet, og kan vaere vanskelig aa oppdage i stor fart. Vi faar selvfoelgelig ikke lov aa kjoere i saltvann, og vi maa holde oss unna stranden mens det er hoeyvann. Det medfoerer at vi staa tidlig opp for aa kjoere fra der vi camper til neste plass vi vil vaere. Eller risikerer vi aa vaere landfast store deler av dagen.

Fraser_Islan_046.jpg
Indian head

The Big Race

Etter briefing og pakking av bil foerste dagen ender vi opp med kun 25 minutter til aa handle foer vi maa kjoere til fergen. Vi kjoerer i et foelge med 4 biler, men hver bil gjoer som de vil, uavhengig av de andre. Vi er foerste bil ut av garasjen, og jeg er kartleser for aa finne frem til handlesenteret og fergen. Det er lettere kaotisk i butikken. Vi skal handle mat og snacks til 11 personer i 3 dager - paa 20 minutt. Vi hadde heldigvis skrevet en delvis handleliste paa forhaand, men alle loep likevel lettere panisk rundt etter ting paa listen. Plutselig var det 2 stykker som hadde hentet det samme, og vi maatte springe tilbake med det som var for mye. Samtidig som vi diskuterte hva vi trengte. Utrolig nok klarte vi aa handle alt vi trengte, og vi var foerste bil ut av parkeringsplassen. Men vi hadde ikke tid til aa pakke bilen skikkelig, saa alle satt tettpakket baki bilen med fullt i handleposer i en haug over seg. Hele affaeren foeltes nesten som "The Big Race"-konkurransen paa TV, der hvert lag faar tildelt en oppgave som skal loeses paa kortest mulig tid, og finne frem til en gitt plass foerst.

Fraser_Islan_004.jpg
Vi maa rygge inn paa fergen

Og vi er i tet fram til fergen. Men paa Fraser Island mister vi ledelsen. Vi ender faktisk opp med et flatt dekk, saa vi maa skifte hjul.

Fraser_Islan_012.jpg
Flatt dekk, allerede etter et par timer

Fraser_Islan_070.jpg
Skipsvraket Maheno

Fraser_Islan_013.jpg

Fraser_Islan_018.jpg

Fraser_Islan_031.jpg

Danny the Dingo

Fraser Island er ogsaa kjent for sin stamme av dingoer. De kan bli svaert naergaaende, og det har vaert tilfeller der mennesker har blitt angrepet. Foerste kvelden plaget de oss ikke, for da campet alle 4 bilene paa samme plass. Men andre natten campet vi for oss selv, og allerede mens vi satte opp teltene var det et par-tre stykker som sirklet rundt oss.
Og naar vi begynte aa lage middag ble en av dem svaert naergaaende. Men den vaaget seg aldri innenfor sirkelen av mennesker, eller inn der det var opplyst.

Fraser_Islan_086.jpg
Danny the Dingo ble svaert saa naergaaende

Fraser_Islan_083.jpg
Matlaging i lyset fra frontlyktene paa bilen...

Vi proevde slaa av lyset for aa se paa stjernene, men da kom den enda naerere. Saa det endte med at etter vi hadde spist, gikk alle og la seg tidlig. Etter vi hadde lagt oss, kunne vi hoere og kjenne at den snuste rundt paa teltene. Klokken 5 om morgenen var det to av dem som sloss, og naar vi stod opp laa en av dem skadet utenfor. Den laa og ulte, og naar vi kom for naer, haltet den av gaarde.

Fraser_Islan_088.jpg
Damian the Dingo, skadet.

Fraser_Islan_094.jpg
Damian the Dingo, ulende i soloppgangen....

Fraser_Islan_089.jpg
Campplassen den siste natten

Alt har sin ende

Etter 3 dager med camping, kjoering paa humpete veier og bading i innsjoer, er moroa over, og vi maa vende nesa mot fastlandet igjen. Vi tok vaar plass i teten igjen, og var foerste bil som parkerte utenfor hostellet. Neste eventyr er 3 dager seiling paa Whitsunday Islands. I skrivende stund er det unnagjordt, men ikke blogget.

Fraser_Islan_067.jpg
Champagne pools, to naturlige basseng

Fraser_Islan_062.jpg
Boelgene slaar over 'bassenkanten"

Fraser_Islan_079.jpg
Bading i Lake Wabby....

Fraser_Islan_099.jpg
.....og Lake McKenzie

Fraser_Islan_043.jpg
Digert edderkoppnett

Posted by vegar 02:27 Archived in Australia Tagged backpacking Comments (1)

Ville, oede vesten

Western Australia, WA

sunny 40 °C

Etter noen dager med praktiske ting etter Air New Zealands fadese, og avslapping paa stranden, setter jeg meg paa bussen igjen. Varmer opp med en kort reise paa tre dager i soervest, foer jeg setter nesen nordover, til de laaaange oede avstandene.

Norsk vaer

I soer er det frodig, og kaldt. Langbukse og genser maa til, og hadde jeg fremdeles hatt regnjakken min, hadde den ogsaa kommet godt med.

Vi har korte etapper, med mange stopp underveis. Foerste stopp er en hule. Landskapet her er som en sveitserost. Hulene har 98 prosent luftfuktighet, saa traerne har roetter her som tar vann fra luften i hulen. CO2 innholdet er ogsaa ganske hoeytt, saa du blir fort anpusten.

australia_1023.jpg
ISO 1600 maa til.....

australia_1012.jpg

australia_1015.jpg

Giganttraer

I soer er det de store skogene som regjerer. Vi hadde et stopp ved et 61 meter hoeytt tre det var hamret inn jernstenger som trappetrinn. Treet ble brukt som utkiksplattform for skogbranner i gamle dager. Hoeydeskrekken min hindret meg i aa proeve aa klatre opp.

Vi stoppet ogsaa i en nasjonalpark, der vi kunne gaa i tretoppene, og gjennom traerne.

australia_343.jpg
Treewalk

australia_349.jpg
Valley of giants

Vill kyst

I soer er kysten preget av klipper, og boelger som slaar inn over svaberget.

australia_370.jpg

australia_372.jpg
Natural bridge

Varmt i nord

Med en gang vi kommer tilbake til Perth fra vaar "southern curl", begynner solen aa skinne igjen, og jo lenger nord vi kommer, jo varmere blir det. Her preges landskapet av det jeg ville kalle oerken, og smaa busker.

australia_389.jpg
Pinnacles

australia_398.jpg
Z-Bend Gorge

australia_417.jpg
Z-Bend Gorge

australia_429.jpg
Natures window

Oede

Avstandene begynner aa bli lengre og lengre. Det er hundrevis av km mellom hvert tettsted. En gang i blandt kjoerer vi forbi en avkjoersel til en gaard, men noen hus ser vi sjelden. Det eneste som bryter opp ensformigheten er et roadhouse i ny og ne. Disse bensinstasjonene og veikroene er "in the middle of nowhere", langt fra enhver annen bebyggelse. De er der kun for aa serve billistene, som med jevne mellomrom trenger paafyll av ymse slag. De er som oaser, som plutselig dukker opp.

australia_1059.jpg
Langt til det meste

kart.jpg
WA er stort. Stoerste staten i Australia, men den minst bebodde.

Beine veien

Dette er cruisekontrollens land, og strengt tatt kunne du nesten latt vaere aa ha haanden paa rattet ogsaa, for svinger er det faa av. Vi kjoerte paa en vei som var en bein strek paa kartet. 120 km rett frem uten en eneste sving. Dette er den nest lengste beine veien i verden. Den lengste er ogsaa i WA, og er paa 150 km.

australia_431.jpg
120 km i sikte

Dette er ikke plassen for motorhavari. Men plutselig begynte en alarm i bussen aa tute noe alvorlig. Sjaafoeren stoppet for aa proeve aa finne feilen, men lykkes ikke, Han klippet i stedet av ledningen til alarmen, saa vi kunne kjoere videre i fred.

australia_445.jpg
Interessante omgivelser vi fikk antydning til problemer i

australia_447.jpg
Slike veier er godt egnet for roadtrains

Safari

Bussen jeg kjoerte med er en jump on - jump off service. Den stopper ved interessante plasser, og sjaafoeren fungerer som guide. Hvis du liker en plass godt, kan du hoppe av bussen, og hoppe paa en av de neste bussene som kommer. Jeg stoppet opp i Denham for 6 netter. En av dagene tok jeg en safari i Francois Peron nasjonalpark. Vi hadde en guide med munndiare, som fortalte med innlevelse om omraadet. Om Napoleons kone som sendte en vitenskapelig ekspedisjon hit. En ekspedisjon som paa den tid var stoerre en samlede vitenskapelige ekspedisjoner til da. Om hvordan omraadet var inspirasjon til miniputtland i Gullivers reiser. Og om kaptein Sorte Bill (!!!) som kom paa besoek hit. Han var verdens foerste backpacker, som reiste kun for aa oppleve andre kulturer.

australia_555.jpg
Lunsj paa stranden

australia_570.jpg
Trucken vaar. "The big white" med vannboeffelhorn.

australia_573.jpg
Bushland saa langt oeyet ser

australia_619.jpg
Fantastiske fargekontraster

Interaktive delfiner

Fra Denham kunne vi ogsaa besoeke Monkey Mia, som er kjent for sine delfiner. De kommer inn flere ganger om dagen, og er du heldig, kommer de opp til deg og svoemmer med deg. Om formiddagen blir de matet, og er du heldig blir du plukket ut til aa gi dem en fisk. Jeg var en av de heldige som fikk mate, men jeg var ikke saa heldig at jeg fikk svoemme med en. Men det kom noen delfiner og svoemte forbi meg paa 30 cm hold mens jeg vasset i vannkanten.

australia_587.jpg
Tydelig at denne vil ha fisk

australia_433.jpg
Mange som har lyst aa mate, men bare et faatall faar proeve.

australia_578.jpg
Ikke bare delfiner i Monkey Mia. Foelte meg ikke helt trygg naar jeg satt paa bakken, og disse kom stigendes...

australia_1048.jpg
....men denne karen var ikke saa skummel

Karijini nasjonalpark

Etter over 1000 nye km paa buss kom vi inn i et av gruveomraadene til Australia. Her utvinner de jern. Det blir fraktet med tog til kysten, og er de lengste og tyngste togene i verden, med opp til 336 vogner. Verdensrekord ble satt i 2001 med 682 vogner, 7.4 km langt og 100.000 tonn tungt, hvorav 82.262 tonn med jern.

Men midt oppi dette industriomraadet, ligger ogsaa en av de fineste nasjonalparkene. Vi stoppet opp her et par timer for aa klatre ned i en "gorge" og bade i kulpene.

australia_453.jpg
En kulp i det fjerne

australia_456.jpg

australia_461.jpg

australia_1053.jpg

Enden paa reisen

Etter over 2100 km paa buss, er det godt aa gaa av i Broome. Her hadde jeg et par dager foer jeg tok fly til Brisbane. Broome er kjent for sine perler, kamelriding paa stranden og verdens eldste utendoers kino som fortsatt viser filmer. Saa "Wild Hogs" ene kvelden. Artig aa sitte under stjernene aa se film i nesten 3o varmegrader.

australia_0011.jpg
Filmtitting fra strandstoler

australia_004.jpg
Sjekk vanntemperaturen, inni blant alle advarslene om hva som ikke er lov, og hva som kan skade deg.... (For de med daarlig syn: 32 grader i sjoeen - 35 i luften)

australia_017.jpg
Kamelen Casper

australia_019.jpg
Kamelriding paa Cable Beach, Broome....

Posted by vegar 01:33 Archived in Australia Tagged backpacking Comments (0)

Bagasjen Borte Ble

sunny 32 °C

Etter en laaaang reise fra Fiji, med foerst 3 timer flytur til Auckland, 4 timer stopover der, og nye 7 timer paa fly, ankom jeg Perth sen ettermiddag 19. mars. Men det gjorde ikke bagasjen min. Den hadde bestemt seg for aa ta seg en skjebnesvanger tur paa egenhaand, uten aa si i fra hvor den skulle.

Saa etter aa ha meldt ryggsekken savnet, dro jeg til hostellet mitt og sjekket inn. Har sjelden hatt saa lyst paa en dusj, uten mulighet til aa ta den. For bagasjen maa vaere borte mer enn 24 timer foer flyselskapet har lyst aa punge ut for noedbagasje....

Til Sydney

Etter aa ha proevd flere ganger aa komme gjennom paa telefonen til bagasjeservice dagen etterpaa, fikk jeg omsider kontakt. Det viste seg at sekken hadde reist til Sydney, og at den kom til Perth, paa den andre siden av Australia, sent om kvelden, og at de ville kjoere den ut til meg neste morgen. 24-timers fristen ble derfor brutt, og Air New Zealand maa betale toalettsaker og undertoey, inntil 100 AUD.

Kjoert over

21. mars, 2 dager etter meg, kom sekken til hostellet - kraftig skadet. Saa ut som den var kjoert over, og deretter dradd etter en truck. Heldigvis var ikke saa mye av innholdet skadet. For det meste ting jeg ikke trenger naar det er varmt og fint vaer. (30 grader og sol i Perth).

IMG_6961.jpg
Ett stykk oedelagt sekk

Delt ansvar

For aa gjoere hele affaeren mer komplisert, er det Qantas Bagage Service som er ansvarlig for sekken, mens det er Air New Zealand som skal dekke innholdet og noedbagasje. Qantas sendte meg til en bagasjebutikk langt uti hutiheita. De skulle sjekke om sekken kunne repareres - og hvis ikke gi meg en ny sekk. Da jeg omsider fant fram dit, tok det betjeningen et halvt sekund aa finne ut at sekken var hinsides all reparasjon. Men de hadde bare kofferter og smaa dagssekker til salgs. Ingenting jeg kunne bruke. Saa jeg maatte gaa i andre butikker og se der. Heldigvis var det en annen kunde i butikken som skulle til sentrum, til et omraade der det var tre forskjellige butikker som solgte sekker. Saa jeg fikk sitte paa med ham dit. Der fant jeg en sekk, som faktisk er enda mer praktisk enn den jeg hadde. Saa jeg har litt hell i uhell. Selv om jeg har sloest vekk en hel dag paa aa finne ny sekk.

IMG_6962.jpg
Flerret reim og boeyd avstiver

IMG_6963.jpg
Opprevet sidelomme

Kasteball

Hos Air New Zealand har jeg vaert kasteball i systemet. Via telefonnummer som ikke lenger er i bruk, kontor som har flyttet og kontor som bare er agenter for Air New Zealand, kom jeg omsider i kontakt med en person - som ikke kunne hjelpe meg, men bad meg ringe igjen neste dag. Jeg gjorde det, og fikk kontakt med en dame som har satt igang en prosess. Jeg har fakset dem en liste over det som er skadet. Har lagt paa litt paa verdien, slik at hvis de finner paa aa bare dekke deler av verdien, har jeg ikke tapt noe. Og hvis de betaler det jeg har krevd, har jeg faatt litt i erstatning for til sammen 2 dager som er sloest vekk. (Faar haape ikke Air New Zealand leser dette, men sjansen er vel liten).

IMG_6964.jpg
Lokk som ikke lenger er tett

Avventer

Saa der er jeg naa. Venter paa svar fra flyselskapet. De har vel lyst aa sende kravet mitt til forsikringsselskapet mitt, og saa er ballen i gang. Haaper bare jeg slipper aa baere rundt paa den skadete bagasjen som bevis, for naa drar jeg fra Perth, og kommer ikke tilbake....

IMG_6958.jpg
Lakenpose som ikke lenger virker som den skal....

Posted by vegar 04:11 Archived in Australia Tagged air_travel Comments (3)

Bula

Fijiansk for hallo, velkommen, kjekt aa se deg, etc...

sunny 35 °C

Det foerste som moeter meg i ankomsthallen paa Fiji, til og med foer passkontrollen, er et firemannsorkester som synger og spiller gitar i skikkelig sydhavsstil. Ved bagasjebaandet hilser flyplasspersonalet meg med “Bula” og et stort smil rundt munnen. Faar meg til aa foele meg skikkelig velkommen, men saa lever de jo ogsaa av turister (selv om de har sluttet med kannibalisme for 200 aar siden).

IMG_6667.jpg
Det var regntid da jeg besoekte Fiji, saa det plasket ned til tider. Som oftest om kvelden. Men det kom seg naar jeg kom ut paa oeyene litt utenfor hovedoeya.... Da var det sol hele tiden....

Fiji-time

I Bangkok, helt i begynnelsen av turen, kjoepte jeg et armbandsur med to urverk. Ett for Norge og ett for den plassen jeg er paa. Paa Fiji stoppet klokken som viste Fiji-tid. Og det er ganske betegnende. For alt gaar i sitt eget tempo her nede. Alle er saa avslappet, og av og til stopper tiden helt opp. En i reisefoelget spurte en innfoedt “What’s the time”, og fikk “Fiji-time” i retur. Det er blitt et eget uttrykk for naar ting ikke skjer paa sekundet.

IMG_6702.jpg
Vaeret var heldigvis ikke like ille hele tiden....

IMG_6710.jpg
Klassisk motiv....

Stakkars fiender

Som paa New Zealand har jeg en guidet busstur rundt hovedoeya, Viti Levu. Turen tar 4 dager, og vi faar se hvordan vanlige folk lever, og laerer kulturen aa kjenne. Foerste dagen besoekte vi en landsby. Her fikk vi se hvordan en typisk bure er bygd. I gamle dager begravde de fiender levende i hvert hjoerne i lag med stolpene som holder huset oppe. Det gjorde huset sterkt. I dag bruker de betong. Forsamlingshuset har 4 doerer. Doerene paa hver side er for de innfoedte. Bakdoeren er for besoekende som oss. Og doeren paa framsiden er kun for hoevdingen i byen. Mens vi gikk gjennom landsbyen kom det mange unger loepende og snakket med oss, og leide noen av oss.

IMG_6678.jpg
Naar vi besoekte landsbyer maatte vi ha paa oss en sulu, eller en sarong.....

Bading i foss

Andre dagen var vi paa tur i busjen. Vi tok en langbaat opp en elv. Til og med opp noen stryk saa spruten stod. Anakonda 2 ble spilt inn her. Et stykke opp i elven raftet vi paa noen gummiringer ned til en foss vi badet i.

IMG_6728.jpg

Kava

Dag nr 3 var en skikkelig kulturinnsproeytning. Vi stoppet foerst i en landsby for aa drikke kava, en nasjonaldrikk laget av en spesiell rot. Guiden vaar presenterte foerst en pakke med kavaroetter til hoevdingen. En gave for at de skulle ta i mot oss og servere oss. Roten, som er blitt knust til pulver, ble blandet ut i vann. i tur og orden ble vi presentert en skaal. Foer vi tok i mot skulle vi si “bula” og klappe en gang i hendene. Saa skulle vi svelge innholdet i skaalen i en engang. Etter at vi hadde levert tilbake skaalen, skulle vi klappe 3 ganger i hendene. Kava baade smaker og ser ut som soelevann, og det delvis lammer tungen. Drikker du mye, blir hele kroppen avslappet, og du faar en god soevn. Er sikkert derfor at de fleste fijianere er saa rolige og “treige”. Etter at alle hadde faatt en skaal hver, gikk jentene i gruppen over til noen kvinner fra landsbyen for aa flette armband, mens guttene ble sittende igjen og drikke flere skaaler med kava og prate. Et skikkelig tradisjonelt kjoennsrollemoenster.

IMG_6751.jpg
Kava blir blandet ut med vann i en diger trebolle. Hoevdingen i landsbyen til hoeyre...

Internatskole

Neste stopp var en skole. Elevene her var fattige, og vi fikk beskjed om aa kjoepe med oss noen notatboeker og penner som vi kunne gi dem. Vi fikk elever fra en klasse som guider som viste oss rundt paa skolen. Min guide het Josef, og var veldig stolt over at han var valgt som tillitsmann. Flere ganger under omvisningen sa han “you can take photos now”, og saa poserte han for kameraet. Naar han fikk se bildene lo han godt.

IMG_6740.jpg
Josef i sovesalen til guttene.

Dykking

Siste dag tok jeg et gratis introdykk som var et lokketilbud naar jeg kjoepte reisen hos et reisebyraa i Australia. I begynnelsen var det vanskelig aa kontrollere pusten. Det ble mye hyperventilering. Over vann gikk det greitt aa puste, men med en gang jeg tok hodet noen cm under vann begynte pusten aa gaa som et ekspresstog. Instruktoeren sa det bare var psykisk, og etter noen minutter tilvenning gikk det greitt nok til at vi kunne begynne aa dykke. Vi begynte innerst paa stranden, og fulgte sjoebunnen utover mot dypet. I begynnelsen gikk det greitt. Jeg ble distrahert av alt det rare aa se paa. Smaa nemofisker, og sjoeanemoner som raskt foldet seg sammen og forsvant ned i hullet sitt naar du tok paa dem. Men plutselig tenkte jeg paa at jeg var dypt under vann, og fikk en smule panikk. Begynte hyperventilere, og foelte jeg ble kvelt. Saa jeg steg opp til overflaten. Antakelig litt for fort, men fikk ingen problem. Etter aa ha faatt pusten igjen dykket vi litt til.Vi var under i totalt 25 minutt, men det foeltes som 10. Skjoenner godt hvorfor folk blir for lenge under vann. Men vi var ikke dypere enn 5 meter.

Paradis

De 4 siste dagene tilbrakte jeg paa en bitte liten oey som det tok 5 minutt aa gaa rundt. Hele oeyen bestod av et resort, med hytter og sovesaler inni busjen. Den stoerste sovesalen hadde over 80 senger. Baren og sovesalen var aapen loesning, delvis uten vegger. Og gulvet var av sand, en fortsettelse av stranden egentlig. Herlig aa bare leve late dager. Rusle rundt barfoett i bare badeshortsen, enten du skulle paa stranden, i baren eller spise et maaltid. Eneste gang du maatte passe klokken var til frokost, lunsj og middag. Men det var ikke vanskelig aa huske, for vi ble kallt inn ved at de hamret paa en hul toemmerstokk. Jeg og en tysker fikk veldig god kontakt med et par av de ansatte, og vi satt og drakk kava med dem til langt paa natt.

IMG_6766.jpg
Beachcomber

IMG_6770.jpg
Baren paa Beachcomber

Men hvor lenge var Adam i Paradis? Hadde det ikke vaert for at jeg hadde et fly aa rekke, hadde jeg nok vaert der enda. Neste gang jeg drar til Fiji skal jeg beregne litt bedre tid, og hoppe fra oey til oey. Noen som vil vaere med ?

Posted by vegar 06:53 Archived in Fiji Tagged backpacking Comments (0)

(Entries 6 - 10 of 25) « Page 1 [2] 3 4 5 »