A Travellerspoint blog

Å være norsk i Sydney

sunny 29 °C

Etter å ha vært i outbacken i 7-8 uker var det en brå overgang å lande i Sydney. Fra å ofte være eneste menneske i mils omkrets, havnet jeg midt i maurtua 22. desember, midt i julestria. Det var så mange mennesker på fortauet, at du nesten ble skubba ut i gata når du venta på grønn mann. Glad jeg ikke skulle handle julegaver i det kaoset der.

Julaften i sjømannskirka

Trangt var det også i sjømannskirka, der jeg feiret jul i lag med 80-90 andre nordmenn. Vi ble hilst velkommen med gløgg og pepperkaker. (Og her kommer en liten digresjon. Kona på sauegården var fra nederland, og hun hadde bakt noe som ligner på pepperkaker til jul. Det smakte nesten likt, bare at de var myke, og tre ganger så tykk. Spekulas het det.)

Etter velkomsten var det gudstjeneste med kirkeklokker og orgelmusikk på iPod, og et gjenstridig stearinlys i julekransen. Så det ble bare tent tre lys.

Julaften_S..ney_002.jpg
Foto: Sjømannskirken

Til middag fikk vi svineribbe og pinnekjøtt med alt som hører til, og til dessert var det multekrem og riskrem. Takk for maten talen var skrevet på en papirremse som gikk rundt bordet. Alle skulle lese høyt og gjøre det som stod der. Så det ble en kakofoni av stemmer, siden alle var på forskjellig punkt i talen.

australia_027.jpg

engel.jpg
En engel kom med julegaver til de små. Foto: Sjømannskirken.

Etter kaffe og kaker ble kvelden avsluttet med gang rundt juletreet.

juletregang.jpg
Foto: Sjømannskirken

Norsk mat

Sjømannskirka har også en butikk der du kan få kjøpt norsk mat som er umulig å få tak i på annen måte. I vareutvalget er bl.a majones, kaviar, brunost, tyttebærsyltetøy, knekkebrød, norsk sjokolade m.m. Kirka har hatt en runde med det australske byråkratiet, som må godkjenne all mat som blir importert. De er utrolig strenge med det her nede.

Så jeg har vært et par turer til kirka for å handle mat og snop. Og for å få servert vafler, som er varemerket deres. Hin dagen hadde jeg joikakaker til middag, og jeg har også lagd blomkålsuppe. I dag var jeg på Ikea og fikk kjøpt meg kjøttboller som jeg skal ha til middag en av de nærmeste dagene.

joikakaker.jpg
Resultat av besøk i sjømannskirken

Norsk ost derimot er ikke så vanskelig å få tak i. Coles, ene supermarkedkjeden her nede, har Jarlsberg made in Oslo i asortementet.

ost.jpg

Ut på tur igjen

Det gjelder å spise norsk mat mens jeg har sjansen i Sydney, for nå bærer det ut på tur igjen. 1 uke surfekurs, 5 uker New Zealand og 10 dager på Fiji før jeg kommer tilbake til Australia igjen.

Posted by vegar 23:38 Archived in Australia Tagged backpacking Comments (0)

Safari paa egenhaand i outbacken

En landcruiser, oversvoemte veier, slanger og en foss som ikke imponerer en nordmann

sunny 37 °C

Ting har blitt snudd litt paa hodet den siste tiden. Fra aa savne Norge de foerste ukene i outbacken, savner jeg naa outbacken etter aa ha kommet til Sydney. Det er mange smaating som minner meg paa oppholdet der. Og jeg hadde det veldig bra paa Marionvale. Savner plassen, dyrene og menneskene. Og stillheten. Papegoeyene som vekket meg om morningen med skvaldringen sin, er for ingenting aa regne mot trafikk, tuting i bilhorn og folkeskraal.

Den ene(!) frihelgen jeg hadde fikk jeg lov aa laane landcruiseren for aa dra litt rundt i omraadet. loerdagen dro jeg til Porcupine Gorge, en slags Grand Canyon i miniatyr. Veien dit var egentlig stengt med store skilt, men jeg fant ut at jeg kunne proeve aa se hvor langt jeg kom foer veien ble for daarlig. Veien fra Marionvale til Hughenden, som var naermeste by, var egentlig ogsaa stengt. Men den var fullt kjoerbar. Og det er nok kjoereferdighetene og motet som foerst stopper meg. For det er en kraftig firehjultrekker med snorkel jeg kjoerer. Saa jeg kan om noedvendig krysse elver med vann til et stykke opp paa frontruten. Og i regntiden som naa har startet, blir store deler av landskapet lagt under vann. men det viste seg at det bare var 1 plass det var lite granne vann i veien, saa jeg kom fram uten problem.

australia_012.jpg
Skulle vel egentlig vaert paa andre siden av dette skiltet

Puls paa 200

Vel framme ved kloeften gikk jeg ned en sti til bunnen, og badet i noen kulper der. Og jeg beklager Idun, men det blir nok en slangehistorie til. For paa vei opp igjen til bilen, hoerte jeg noe rasling i gresset ved siden av stien. I mot meg kom en firfirsle, og etter den en slange i full fart. I loepet av et kvart sekund doblet hjerterytmen seg, og instinktivt gjorde jeg det jeg ikke burde gjoere; aa loepe av gaarde videre opp stien paa delvis kryssende kurs med slangen. Egentlig boer man trekke seg rolig unna. Men slangen var tross alt paa vei mot meg i rekordfart. Hadde jeg deltatt i det aarlige loepet opp fra bunnen av kloeften akkurat da, tror jeg at jeg hadde satt ny rekord. Pulsen roet seg ikke foer jeg var vel tilbake i bilen. Men da jeg snakket med arbeidsgiveren min Tom om det i etterkant, sa han jeg var heldig som fikk en slik villmarksopplevelse. han sa det ikke var alle som fikk oppleve en slange paa jakt.

australia_011.jpg
Bunnen av Porcupine Gorge

Ikke alt for bra veier

Jeg overnattet i huset som Tom og familien hadde i Hughenden, foer jeg testet mer av fremkommeligheten til pickupen om soendagen. Da kjoerte jeg en turistvei som man trengte 4WD for aa kjoere. jeg kjoerte et godt stykke foer jeg bestemte meg for aa snu mens leken var god. For selv om jeg ikke hadde hatt behov for aa koble inn firehjulstrekken enda, var veien rimelig humpete og delvis utvasket enkelte steder. Det fristet ikke aa staa strandet midt i oedemarken, paa en vei der gudene maa vite naar neste bilist dukker opp. Spesielt ikke naar jeg visste at bakdekkene ikke var helt paa topp.

Paa veien hjem kjoerte jeg via en foss som alle sa var verdt aa se. Ikke noe aa bli imponert over for en nordmann egentlig. Men jeg fikk se bilder av hvordan det var under den aarlige flommen, og da var kloeften fyllt opp med vann. Og da ble det litt mer imponerende. Dette omraadet hadde hatt litt mer regn enn vi hadde hatt. To dager foer hadde vannet vaert 1 meter hoeyere, og da hadde jeg ikke kunne kommet meg dit. Derfor var det litt mer vann i elvene enn jeg hadde hatt hittil. Og uten det sedvanlige betongdekket i veien ble siste elvekryssing hjem igjen litt ekstra spennende. Men jeg slapp heldigvis aa sitte fast i gjoermen. Og vannet gikk heller ikke lenger enn halvveis opp paa dekkene. Arbeidsgiveren min hadde fortalt meg at jeg maatte krysse "upstream", slik at jeg hvis jeg ble tatt av stroemmen hadde jeg litt bedre tid til aa komme meg over foer jeg ble skyllt av betongen.

australia_014.jpg
Egentlig ikke saa mye vann, men naar du ikke vet hvordan bunnen er, er det litt spennende aa krysse...

Vannproblem

De 2 siste ukene jeg jobbet brukte vi til aa fikse vannproblem. Paa ett tidspunkt hadde vi 1 vindmoelle som ikke pumpet, 1 elektrisk pumpe som ikke pumpet, 1 roer som lak og 2 trau som var oversvoemt. Mens vi ventet paa aa faa den elektriske pumpen tilbake fra reparasjon, satte vi inn en bensindrevet firefighter. Da maatte vi kjoere 12 km hver vei til borehullet 3-4 ganger daglig for aa fylle paa bensin. Vindmoellen klarte vi heldigvis aa fikse foer vannhullet den fyllte opp gikk tomt. Foelte meg litt som en oljearbeider der vi heiste opp roer fra borehullet. Men var ikke hoey i hatten da jeg maatte klatre opp i vindmoellen for aa jobbe. Spesielt ikke da det blaaste. Da var det kjekkere a sitte i Landcruiseren og kjoere den frem og tilbake. Det var den vi brukte til aa trekke opp og ned roerene. Men det var nesten den mest ansvarsfulle jobben. For hvis noe gikk gale og 9 lengder med roer fallt ned i borehullet, oedela det verdier for 500.000 AUD.

Posted by vegar 01:49 Archived in Australia Tagged backpacking Comments (2)

Marionvale, Queensland

11.000 sauer, et ektepar med en 3 aar gammel soenn og meg

sunny 42 °C

Mitt tre uker lange opphold paa en cattlestation, der det egentlig ikke var saa mye arbeid med kveg, er naa over. Nest siste dagen kom 84 dyr som jeg var med paa aa sortere. Vi slapp inn ett og ett dyr i et mangekantet bur med flere utganger. Jeg stod paa en platform over buret og aapnet riktig port slik at de kom inn i rett innhegning.

australia_016.jpg
Sortering av kveg (eller egentlig posering for fotografen i etterkant)

Kvelden foer jeg dro kom 500 nye dyr med 2 roadtrain. Hvert vogntog har 3 trailere med 2 etasjer. Fullastet tar det 250 kveg og veier 100 tonn. Trekkvognen har over 600 hestekrefter, og en kan bare spekulere paa hvor lang bremselengden er paa et slikt drog. En av kyrne overlevde ikke turen. Rett foer lasterampen bare la hun seg ned og nektet aa bevege seg videre. Da ble hun lempet ut og dradd til sides etter halen og oerene slik at hun ikke laa i veien. Hun gjorde ingen motstand. Da jeg dro til min neste jobb neste morgen laa hun paa samme plass. Hun hadde doedd i lopet av natten.

australia_006.jpg
50 meter, 100 tonn, 600 hestekrefter, og 250 kveg fullastet...

Dingojakt

Min nye arbeidsgiver hadde ordnet haik for meg til eiendommen sin. Jeg satt paa med en type som var paa rundtur for aa sjekke kveg han hadde plassert rundt omkring. Paa vei ut til beitemarken i lag med den lokale forvalteren, snakket vi bl.a om slanger, og at de i sjeldne tilfeller kunne bli slengt inn vinduet hvis vi kjoerte over dem. Plutselig satte forvalteren i aa banne, braabremset og hoppet ut av bilen. Slangepraten friskt i minne trodde jeg vi hadde faatt slengt en slange inn vinduet. Men det viste seg at han hadde sett to dingoer. Han treiv etter rifla og skjoet en, men bommet paa den andre som loep av gaarde. Da var jakten i gang. Han hoppet inn i pickupen igjen og satte etter den, gjennom busker og kratt. Smaatraer som maatte finne paa aa staa i veien ble meid ned saa greinene for over panseret. Vi klarte aa ta den igjen, og han fikk skutt den ogsaa. Dingoer er en stor plage her nede. Den dreper og skader kveg og sauer. Forvalteren faar betalt 100 dollar for hver dingo han klarer aa drepe, saa han tjente 200 dollar paa den korte turen.

australia_008.jpg
Er ikke saa redd for aa faa blod i bilen....

Store eiendommer

Gaarden jeg jobber paa naa er paa omlag 274 kvadratkilometer. Det er nesten 3 ganger saa stort som Askoey, og omtrent halvparten saa stort som Foerde kommune. Plassen deler jeg bl.a med 11.000 sauer, en kalv, 3 hunder og en haug ville papegoeyer og undulater som vekker meg klokka 6 hver morgen med skvaldringen sin. Samt 6 frosker som bor paa toalettet mitt. Beste tiden aa gaa paa do er om dagen, for da er de ikke der. Om kvelden derimot er det litt guffent. Selv om jeg har skyllt ned en del, har jeg en mistanke om at de kommer tilbake....

australia_021.jpg
1000 sauer eller deromkring

Sauesanking og lammemerking, en blodig affaere

Forrige helg sanket vi inn 2 flokker med sauer. Da kjoerer vi ut foer sola har staatt opp med en pickup, en motorsykkel og en firehjuling som jeg bruker. Eiendommen er delt opp i flere "innhegninger" paa flere kvadratkilometer, eller paddocks som det heter. Paa den maaten kan bonden sortere dyrene i forskjellige flokker, og guide dyrene dit det er best foede. Men selv om vi sanker paa bare en del av eiendommen, er det store avstander, og sauene er ikke alltid like lett aa se. Men det er moro aa rase rundt offroad, selv om det skumper en del. (Dette hadde vaert midt i blinken for Helge Lohne).

australia_025.jpg
Bo, Frank, meg og Ted

Etter at vi sanket dem, sorterte vi ut lammene. De skulle behandles for ymse, og det ble gjort paa foelgende maate; Ta tak i et lam etter to av beina. Sleng det oppi en vippbar krybbe. Spre bakbeina og hekt dem i hver sin krok (litt som hos gynekologen). Klipp et hull i oereflippen, og fest et oeremerke i andre oere, forskjellig side for hvert kjoenn. Putt en sonde i munnen, og sprut inn vitaminer. Klipp av halen, og klipp vekk skinn rundt anus for aa hindre at fluer legger egg der. Sprut paa desinfeksjonsmiddel og vipp lammet ut av krybben saa det kan springe vekk. Vi var tre stykker som jobbet med dette. To av oss stod inne i innhegningen og lempet fire og fire lam oppi krybbene. En merket oerene, jeg gav dem vitaminer, og tredjemann stod utenfor og skar vekk haler og skinn. Dette er ikke det mest hyggelige jeg har gjort. Det spruter en del blod ut av haleroten, og det var ikke fritt for at jeg fikk en del over meg. Klaerne saa ikke ut naar dagen var ferdig, og 1077 lam var merket. Men jeg faar trent armmusklene. Etter aa ha loeftet 500 lam, kjenner du det i skuldrene dagen derpaa. Totalt merket vi nesten 2000 lam den helgen, og neste helg er det paa han igjen.

australia_023.jpg
Over 3500 lam behandlet vi i loepet av 4 dager....

Jul i Sydney

Slutter aa jobbe her 21. desember for aa dra til Sydney for aa feire jul og nyttaar der. Har en del kjente der, bl.a en medstudent fra Hoeyskolen i Stavanger. Usikkert om det blir noen flere oppdateringer foer det, men time vill sjaavv. Hyggelig at folk etterlyser oppdateringer, men i outbacken er det sparsomt med internett. Vi har et modem med 26,4 kbps, saa det er forholdsvis treigt....

Posted by vegar 20:48 Archived in Australia Tagged backpacking Comments (3)

Isolert

Williwin, Central Queensland

sunny 35 °C

Akkurat naa jobber jeg tre uker paa en gaard som heter Williwin. Den er paa 15.000 acre, og det er 700 kveg her. Men jeg ser ikke mye til dem, for de er ute og beiter, og kommer aldri til der huset er. Hadde det ikke vaert for at det er toerke her, hadde eieren hatt enda flere kveg.

Bonden eier fire eiendommer spredd rundt i Queensland, og jeg jobber paa to av dem i naerheten av Blackall. Williwin som sagt, og Pentwyn paa 14.000 acre. I Pentwyn har han 400 kveg, mot normalt 1000. Totalt har han en 7-8000 kveg, men det er ikke mye her nede.

australia_003.jpg
En dag kom det kveg som skulle sorteres

Eiendommene er delt opp i flere paddocker, slik at man til en viss grad kan kontrollere hvor kveget er til enhver tid. Det sier seg selv at det blir en del gjerder. Spurte han hvor mange km det var, men han hadde ikke oversikt. Heldigvis slipper jeg aa sette opp gjerder, men jeg er med paa aa rive ned gamle, slik at en entreprenoer kan sette opp nye...

Lange dager
Ellers gjoer jeg litt av hvert. Han bygger nytt hus til sine ansatte, saa jeg er med paa aa legge inn stroem og kloakk der (hater aa grave groefter). Dessverre ser det ikke ut til at jeg kan bruke det nye huset, for jeg slutter foer det er ferdig. Akkurat naa bor jeg i et skur uten vindu, men jeg er saa sliten naar jeg er ferdig paa jobb, at jeg sovner stort sett med en gang. Det blir lange dager. Frokost klokka seks, og ferdig paa jobb rett foer sola gaar ned klokka 18. Saa det er ikke mye fritid.

Ellers har vi et lite prosjekt gaaende med aa bygge en lasterampe til en henger han har. Saa vi sager, sliper, borer og sveiser i staal. Han har en hel haug skraprester liggende rundt omkring, slik at han kan bygge nesten hva som helst.

Eget fly
Paa grunn av store avstander, har han et fly for aa komme rundt omkring til eiendommene sine, og for aa se etter kveget og sjekke vannhull. Han har kryssende rullebaner, og en av oppgavene mine er aa holde den i orden. Naar jorden toerker opp etter regnet, blir den full av sprekker. Saa jeg kjoerer frem og tilbake paa den med en lastebil, slik at hjulene hardpakker jorden. Gjoer det samme med tennisbanen hans, men da bruker jeg en egen maskin for den jobben. Haaper jeg faar sitte paa med flyet hans foer jeg slutter.

Hjemlengsel
Eneste problemet er at jeg foeler meg utrolig isolert. Mobilen har ikke dekning, og det er ikke internett paa gaarden. Saa jeg er uten kontakt med omverden. For aa komme til byen maa vi kjoere ca 45 km paa en grusvei. Naar det regner blir den gjoermete og ufremkommelig. I tillegg er det et par elver vi ikke kommer oss over fordi veien kommer under vann. I regntiden kan de bli isolert i maanedsvis, saa de har til enhver tid matbeholding for 3 maaneder. Jeg fikk litt panikk da jeg hoerte det, for jeg saa for meg at jeg ble sittende der i maanedsvis uten aa komme meg vekk. For jeg begynner aa bli litt lei. Eneste kontakten jeg har med mennesker er med ekteparet jeg jobber for. Saa jeg begynner aa faa litt hjemlengsel. Alt mulig minner meg om et eller annet hjemme.

australia_0021.jpg
Skuret jeg bodde i i solnedgang

Dyr
Hadde ogsaa hatt lyst til aa jobbe litt mer med dyr. Eneste kontakten med dyr jeg har er de fem hoenene jeg mater hver morgen, og et par fluer jeg har svelgt. De er utrolig naergaaende. Kryper inn i oerer, nese, oeyne og munn. Er ikke unormalt at det sitter femti fluer paa rugg og skuldre....

Heldigvis er jeg halvferdig med jobben. Saa jeg tenker aa komme meg til en gaard som produserer melk. Der er det litt mer dyrekontakt....

Apropos dyr. Dyr jeg har sett vilt rundt omkring her er haugevis av wallaby (kenguru), emu, guana, gecco og edderkopper. Heldigvis bare passelig store edderkopper med 2 cm kropp og fem cm lange gule, tynne bein. Ingen av de store ekle, haarete. Har faktisk ikke sett slanger enda. Men de er visst overalt. Klippet plenen i dag, fordi slanger elsker hoeytt gress, og det er farlig naar vi ikke kan se dem.

Posted by vegar 21:46 Archived in Australia Comments (3)

Eventyret har begynt

semi-overcast 18 °C

Etter 2 rolige uker i Sydney var det paa tide aa sette snuten nordover for aa begynne paa "Outback Farm Training Course". Der skal jeg blant annet laere aa ri, bruke motorsag, bygge gjerder og kjoere terrengmotorsykkel og traktor. Alt paa fem dager.

For aa komme meg oppover kysten til stedet jeg skal paa kurs, bruker jeg foerste etappen i et busspass jeg har kjoept. Kjoerer med et selskap som driver kombinert transport og adventuretur. Sjaafoeren fungerer som guide, og hver dag er det stopp paa en eller flere plasser der det er noe artig aa oppleve.

Men det er ikke noen avslappingstur. B-mennesket i meg protesterer villt. Maate staa opp grytidlig da jeg forlot Sydney. Guiden, som baade ser ut som og laater som Shallow Hal, oensket oss velkommen med aa si at det bare var to ting som var ulovlig paa bussen, og det var aa spise varm mat og aa roeyke. Vi kunne loepe opp og ned midtgangen naken om vi ville (ikke at det blir aktuelt). Det var egentlig ikke lov med kaffi ombord heller. Men som han sa, saa kunne ikke sjefene sjekke det naar vi hadde forlatt Sydney.

australia 001a.JPG
Wallaby. Den er vill. Hoppet inn i inngjerdingen selv....

Foerste natta stoppet vi paa en plass somk heter Barrington. Her kunne de som ville ta en nattraftingtur. I hver sin kano, med hodelykt som eneste lyskilde, skulle de padle ned en elv. Jeg var blant den 1/3 som valgte aa vare kylling og la vaere. Vi satt i stedet rundt peisen, og gikk paa fotosafari. I skumringen kom nemlig en slags kenguru, wallaby, ned fra aasene og beitet rundt campplassen. Hovedforskjellen fra en kenguru, bortsett fra at den er mindre, er at halen til wallabyen ikke er forbundet med ryggraden, slik at den kan ta halen mellom beina. Derfor kan ikke en kenguru hoppe ned bratte bakker. Den ville bare snublet i halen og fallt nedover.

Slangekurs

Av han som drev plassen fikk vi et teoretisk "slangekurs". For en av husreglene her var nemlig aa alltid lukke doeren, slik at ikke slanger kom inn. De var overalt, ogsaa i storbyene. Men de biter bare hvis du praktisk talt traakker paa dem. Derfor skulle vi alltid se oss godt for, og ikke gaa i knehoytt gress. Saa vi en slange skulle vi staa stille til den kroep vekk. Vi skulle ikke proeve aa drepe den, roere den eller "japaneese" den, som han sa (fotografere). Bortsett fra hvis det var en pytonslange. Den kunne vi ta opp, for den likte aa slynge seg rundt armer og bein for aa faa kroppsvarme. Men hvordan vet jeg hva som er en pytonslange ?

australia 002a.JPG
I Barrington serverte de pizza bakt i vedovn. Foerte til en del roeyk under taket....

Surfekurs

Neste dag var det nok en gang tidlig opp for aa komme seg fram til en plass som heter Arrawarra tidsnok til aa faa en surfeleksjon. Saa innen kvelden og moerket kom, hadde jeg laert aa komme meg opp paa brettet, om enn bare for en kort kort stund. Surfecampen ligger paa en campingplass, saa etter klokka 22 maatte det vaere ro. Derfor fortsatte kveldens festligheter nede paa stranda rundt baalet. Fantastisk aa sitte i moerket og hoere paa boelgesuset og se paa stjernene. Fant igjen Karlsvogna, selv om den har veltet. Tror den maa ha et annet navn her nede, for den ligner jo slett ikke paa noen vogn lenger.

australia 004a.JPG
Gjengen paa bussen fra Sydney til Arrawarra, hvor de foerste gikk av. To av surfeinstruktoerene i front...

Morningen etter var det nok en gang grytidlig opp. Frokost klokka 7, og i boelgene foer halv ni for nok en surfeleksjon. Kan fremdeles ikke skryte av at jeg kan noe annet enn aa komme meg opp paa brettet, men skal ta det igjen senere. Klokka 11 bar det videre til Byron Bay, Australias oestligste punkt. Dagtiden her gikk mest med til praktiske ting. Ryggsekken min var noedt til aa ta seg en slankekur. Alle kommenterer hvor stor og tung den er, saa naa har den tatt av to kg. Souvenirer fra Bangkok pluss litt klaer er sendt hjem, men jeg tror den fremdeles trenger slanking. Faar satse paa aa vaske klaer ofte...

australia 009a.JPG
Fyrtaarnet i Byron Bay, det kraftigste paa den sydlige halvkule...

I skrivende stund er jeg i Brisbane. Jeg har forlatt gruppen fra bussen, som jeg har vaert med i nesten 5 dager. Litt vemodig faktisk. Du kan hoppe av bussen naar du vil for aa vaere lenger paa en plass, og saa hoppe paa igjen naar det passer aa dra videre. Jeg har kjoept et busspass som tar meg rundt nesten hele Australia; Sydney - Brisbane - Cairns - Darwin - Alice Springs - Adelaide - Melbourne - Sydney. Denne turen tar minimum 55 dager hvis du kjoerer i et strekk. Men jeg skal jo hoppe av enkelte steder for bl.a dykke og seile. Og foerste etappe er allerede unnagjort.

Fucked up tidssystem

I morgen, mandag 23. oktober, er det nok en gang grytidlig opp for aa ta bussen til kurset jeg skal paa. Skjoenner ikke hvorfor australiere absolutt skal starte dagen saa tidlig. I Queensland, hvor jeg skal vare en stund naa, har de ikke sommertid. Visstnok fordi det oedelegger doegnrytmen til kyrne, og at de derfor melker daarlig. Og i nord liker de heller ikke at sola gaar ned sent paa kveld med sommertid (hallo??). Resultatet blir at naar New South Wales gaar over til sommertid, blir det en time tidsforskjell nord-soer. Og vestover er det en halvtime tidsforskjell, foer det plutselig blir to timer tidsforskjell (ingen mennesker i midten av australia). Saa det gjelder holde tunga beint i munnen. Men det var en oerliten digresjon. Naar jeg naa drar ut i oedemarken, er det usikkert naar jeg faar tilgang til internett og faar dekning paa mobilen. Saa so long saa lenge......

Posted by vegar 04:39 Archived in Australia Tagged backpacking Comments (3)

(Entries 16 - 20 of 25) « Page 1 2 3 [4] 5 »