A Travellerspoint blog

Baaeeh

semi-overcast 20 °C

Oppdateringene kommer litt hulter til bulter her, etter hvert som jeg kommer paa ting, og ser bilder jeg maa skrive om.

New Zealand er jo kjent for sine sauer. De har 39 millioner av dem. Vi stoppet paa en sauegaard og fikk vist hvordan de bruker gjeterhundene, og hvordan de behandler sauene for ymse ting. Vi fikk ogsaa proeve aa klippe sauer selv. Bit av ullen er beholdt som souvenir. (Sendt hjem med post, siden Fiji og Australia er svaert saa kresne paa hva de slipper gjennom tollen av landbruksprodukt).

sau.jpg
Andre gang jeg proever saueklipping. Arbeidsgiveren min lot meg ogsaa proeve, men da hadde jeg ikke kamera til aa ta bilde av det.

Apropos min siste arbeidsgiver. For for de som ikke har lest intervjuet Din Side hadde med meg kan jo lese det litt forsinket her. En smule spisset fra journalisten sin side vil jeg paastaa. Burde krevd aa lese gjenom artikkelen foer den ble publisert.

Posted by vegar 21:41 Archived in New Zealand Tagged backpacking Comments (0)

Middle Earth til lands og i lufta

Og litt til.....

semi-overcast 25 °C

Saa var det slutt paa adrenalinfyllte dager i New Zealand. Nesten.... Naar man foerst er i Ringenes Herre-land, brukte jeg to dager paa aa utforske Middle Earth. Foerste dag var jeg paa ridetur i omraadet rundt Eisengard, Amon Hen og Misty Mountains. Etter bare en halv time, fant guiden vaar ut at vi skulle proeve aa sette hesten i andre gir. Hun viste oss hvordan vi skulle holde oss fast i manen for aa ikke falle av sidelengs naar vi travde. Litt etter gikk vi ett steg videre, og gikk opp i gallopp. Vi gallopperte opp en bratt sti til toppen av en aas. Hesten hev etter pusten da vi kom opp. Dette var dagens adrenalindose. Guiden vaar sa vi hadde god balanse, saa derfor red vi lenger enn de normalt gjorde med nybegynnere.

IMG_6396.jpg
Misty Mountains i bakgrunnen

Etter 3,5 timer var vi tilbake der vi startet, og hadde lunsj der. Var saa stiv og stoel at det ikke fristet aa sette seg i salen igjen. Men vi avsluttet dagen med 2 timer til. Foelte meg like hjulbeint (eller kalvbeint?) som John Wayne da jeg steg av hesten. Var saar i flere dager etterpaa. Hesten min, Tom, maatte alltid gaa bakerst. Hadde den hester bak seg pleide den snu seg og gaa til angrep. Og da var det bare aa henge med. Han var ikke alltid like lett aa kontrollere.

Flytur

Neste dag hadde jeg booket meg inn paa en dagstur med fly. Piloten hadde flydd skuespillere, produsenter og utstyr rundt under innspillingen av Ringenes Herre, og hadde foerstehaandskunnskap om mange av fotolokasjonene. Vi flydde til 3 forskjellige lokasjoner, og saa paa klipp fra filmen saa vi kunne sammenligne med virkeligheten.

IMG_6422.jpg
Moderne orker. Foerste stopp var der Munti og Pippin slapp fra seg en brosje naar de ble baert av orkene.

IMG_6434.jpg
Her ble brenningen av landsbyen i Rohan filmet inn. Husene vi ser paa bildet ble kamuflert som hus i landsbyen.

Fikk sett mye av New Zealand de 2,5 timene vi satt i flyet. Vi floey over sletter, daler, isbreer og gjennom fjellpass. Vi floey en seksseters Piper Cherokee. Nesten det samme flyet som jeg begynte aa ta flysertifikatet paa.

IMG_6454.jpg
Andre stopp var Pellennor Field, der mange av slagene ble spilt inn.

IMG_6461.jpg
Turkis vann fra isbreen under oss....

IMG_6472.jpg
Ved Edoras hadde vi lunsjpause. Vi maatte lande et stykke unna, saa vi kunne ikke klatre opp pa toppen. Maatte noeye oss med aa se det fra fugleperspektiv.

IMG_6490.jpg
Paa veien tilbake floey vi over og ved siden av fjelltopper som rager 3000 meter over havet.

Bryggeritur

I god hobbitskikk hadde jeg et par dager tidligere vaert paa en bryggeritur i Dunedin. Vi fikk se hvordan de brygget oel, og de hadde et museum om oelets historie. Der var det bl.a en figur av en viking som drakk oel fra en hodeskalle. Det er visst nok der vi har "skaal" fra.

IMG_6371.jpg

Paa slutten av turen var det oelsmaking hvor vi kunne tappe vaart eget oel. Hadde 6 forskjellige typer aa velge mellom. Oel med aprikossmak fallt mest i smak.

IMG_6376.jpg

Hvalsafari

Som avslutning paa New Zealandoppholdet dro jeg paa hvalsafari. Vi fikk se 4 spermhvaler som var paa overflaten foer de dykket igjen.

IMG_6579.jpg

IMG_6621.jpg
Savner telelinsen min. Men det blir for mye aa drasse paa.

Paa slutten kom vi over en stim delfiner som hoppet og spratt rundt baaten vaar.

IMG_6651.jpg

Posted by vegar 02:24 Archived in New Zealand Tagged backpacking Comments (2)

Adrenalinfylte dager

semi-overcast 23 °C

Neste del av bussturen begynte ogsaa med troebbel, om enn ikke saa dramatisk som forrige etappe. Da vi kom ut paa motorveien og kjoerte fort, begynte bussen aa svaie sidelengs. Vi ble stoppet av politiet, som ikke likte det de saa. Saa vi maatte vente 2 timer paa en ny buss. Da vi kom frem om ettermiddagen viste det seg at noe av det vi skulle se paa var stengt fordi de filmet inn Narnia der. Et par dager etter ble vi forsinket 1,5 timer pga flatt batteri. Men fra da av har alt gaatt bra. For oss i det minste. (Bussen foran oss i ruta punkterte paa et tidspunkt, og bussen bak oss hadde ikke bremser som virket. Saa de maatte ogsaa vente paa en ny buss. Virker som Stray sliter litt med bussparken sin.)

IMG_6041a.jpg

Black Water Rafting

I Waitamo hadde vi en stopp for aa utforske noen grotter. Vi ble utstyrt med vaatdrakt og hjelm med lykt, og kravlet gjennom noen trange passasjer. En plass satt jeg fast, og kom hverken frem eller tilbake. Noen steder maatte vi vi flyte paa en gummiring for aa komme frem, mens andre steder svoemte vi. Men for det meste kunne vi gaa oppreist. Midt inni slo vi av lyktene, og saa paa lyset fra noen selvlysende makk. De hang i taket, saa det var som en stjernehimmel.

Tumu_11_1_..ark__3_.jpg

White Water Rafting

I Rotorua raftet vi. Vi var to flaater, og vi hadde en slags konkurranse. Hver gang vi passerte hverandre, sprutet vi paa den andre flaaten, og vi skrek kamprop og sang sanger. Noen av strykene svoemte vi gjennom. Det stoerste fallet vi hadde var 7 meter hoeyt. Detter er noe av det artigste jeg har gjort hittil.

IMG_4500.jpg

Hobbyton

Etter 2 dager med adrenalin i blodet, slappet jeg av med en guidet tur til Hobbyton. Fikk staa under partytreet der Bibo holdt tale, og komme inn i hobbithullet til Bilbo. Stedet er ikke slik som i filmen, for der er det meste laget av isopor. Men rammeverket stod igjen. Interioeret i hobbithullene er filmet i studio, der de har to sett. Ett der alt var stoerre enn normalt for aa faa Bilbo til aa se liten ut, og ett der alt er mindre enn normalt for aa faa Gandalf til aa se stor ut.

IMG_6075a.jpg
Hobbyton

IMG_6084a.jpg
Baggins

Thermal Village

Rotorua er en av plassene i verden der jordskorpen er tynnest. Saa det er fullt av boblende gjoermehull og kokende vannkulper over alt. Og luften stinker av svovel. Maorifolket bruker det til matlaging og bading. De har bygd trekasser rundt sprekker der det kommer damp ut, og bruker det som en steikeovn. Og groennsaker koker de i kulpene. Det mineralrike varme vannet er godt for huden.

IMG_6061a.jpg
Mudpool

Skydive

Taupo er verdens skydivehovedstad med 90.000 hopp i aaret. Nesten alle paa bussen ville proeve. Var litt saert aa sitte i en aapen flydoer 12.000 fot over bakken og se ned. Heldigvis var det instruktoeren som hoppet, og jeg bare hang paa. I fritt fall var det vanskelig aa puste, men det kom seg da fallskjermen loeste seg ut. Men da begynte ogsaa hjernen aa virke igjen. Og den likte ikke det som skjedde 100%. Den begynte aa tenke paa hva som ville skje om jeg ble koblet fra han som hadde fallskjermen paa seg. Men utsikten var fantastisk, og jeg har video av det hele. Kjekt aa ha opplevd, men jeg tror ikke jeg gjoer det igjen. Med mindre jeg faar et gratis hopp.

IMG_5565.jpg
Inn for landing

IMG_5566.jpg
Snart paa trygg grunn igjen

Vulkanvandring

Tongariro Crossing er en 17 km lang tur som gaar over vulkaner. Det var hardt arbeid aa klatre opp paa toppen, men vi ble beloennet med en fantastisk utsikt. Bl.a. over Mt Doom, eller Ngauruhoe som det egentlig heter. Fjelltoppen vi klatret opp paa var Tongariro. Paa veien opp begynte det aa regne, og vinden var kald. Men vi kunne varme hendene paa fjellet som var varmt. 1900 meter over havet. Alle var helt utslitt den kvelden. Jeg la meg klokka 2130, og sov til 8 dagen etterpaa.

IMG_6138a.jpg
Mount Doom

IMG_6162a.jpg
Varmt paa bakken i det minste

Seiling

Neste aktivitet var mer avslappende. I Abel Tasman nasjonalpark hadde vi en dagstur med en seilbaat. Deilig aa bare ligge paa dekk aa sole seg, mens landskapet glir forbi.

Brevandring

I Franz Josef fikk musklene arbeid igjen. Vi klatret paa breen, som er 1 av 3 breer i verden som ender opp i en regnskog. Saa det var papegoeyer som fulgte etter oss oppover. Guidene gikk foran og hugget ut trappetrinn i isen. Saa det var plenty av pauser mens de gjorde det. Derfor ble vi aldri utslitt. Snarere tvert imot. Var litt kjedelig aa vente hele tiden.....

IMG_6216a.jpg
Vi maatte gaa i sikksakk mellom isen

IMG_6212a.jpg

Dyrt

Pengene flyr av gaarde. Alt koster penger. Og i tillegg til aktivitetene tar de betalt for aa selge bilder. Tror jeg har betalt hundrevis av kroner paa bilder, men de er gode aa ha som minne. Men det dyreste jeg kommer til aa gjoere er nok en flytur der vi lander paa tre steder der de spilte inn Ringenes Herre. Hvis vaeret tillater det. Time will show....

Posted by vegar 01:05 Archived in New Zealand Tagged backpacking Comments (1)

En pang start paa New Zealand

Bokstavelig talt

semi-overcast 19 °C

Paa New Zealand reiser jeg med et busselskap som har stopp underveis der vi gjoer artige og interessante ting. Foerste dag begynte bra. Vi stoppet i et maritimt reservat der vi snorklet. Store og fargerike fisker kommer helt opp i strandkanten, saa det er bare aa svoemme ut 3 meter, saa er du midt i en liten stim av fisk. Og de er ikke redd deg i det hele tatt. Artig ! Neste stopp var et fuglesykehus. Sjaafoeren vaar hadde jomfruturen sin paa akkurat denne delen av New Zealand, saa etter et par u-svinger og et par telefoner fant han frem til slutt. Paa sykehuset var fuglene utrolig tamme, og de landet paa skuldrene og hodene vaares.

Picture_001.jpg
Guiden vaar, Morrie

Picture_002.jpg

Pang

Alt bra saa langt. Men 20 minutt foer vi kom til siste stopp for dagen, skjedde det fatale. En bilist som kom i mot oss sovnet ved rattet, og kom over i vaares kjoerebane. Sjaafoeren vaares proevde aa unngaa aa treffe bilen, men det gikk ikke. Bilen krasjet inn i siden vaar, og vi braste ut i groeften i full fart. Vi hadde utrolig flaks, for hadde det skjedd noen meter foer kunne vi ha truffet noen traer, eller kjoert ned i et stort hull og faatt en braastopp.

Picture_003.jpg
Ett stykk oedelagt buss

Etter aa ha sett doeden i kvitoeyet et par sekund, fant vi oss selv liggende paa halv aatte. Etter aa ha summet oss litt klatret vi ut vinduet og hoppet ut. Heldigvis fikk ingen stoet, for vi laa over et elektrisk gjerde. Snodig nok hadde sjaafoeren sagt vi skulle ta paa oss sikkerhetsbelter foer vi dro fra fuglesykehuset, og dette var noe han aldri pleide aa si. Saa alle kom fra det med mindre skrammer og stive muskler og nakker. Litt av en jomfrutur for sjaafoeren, men han taklet det paa en bra maate. Saa mens vi ventet paa at en ny buss skulle hente oss, satt vi paa den lokale puben og drakk oel for selskapet sin regning.

Picture_004.jpg
Den lille skraaningen hindret oss i aa rulle rundt....

Feiring av nasjonaldagen

Tilfeldighetene ville ha det til at jeg havnet paa den plassen der avtalen mellom Maorifolket og engelskmennene ble skrevet under 6. februar 1840 paa selveste nasjonaldagen. De feirer den over hele landet, men det er i Waitangi, der jeg var, hovedfeiringen er. Med tilhoerende protesttog fra Maorifolket, som mener de ikke blir behandlet slik avtalen tilsier. Saa jeg fikk med meg feiringen med dans og sang. Men det regnet kattunger, saa det tok ikke lange tiden foer jeg var kliss klass.

Picture_006.jpg
Ikke helt blid paa regjeringen

Katastrofetur mot nord

Og det ble ikke noe bedre vaer neste dag da jeg skulle opp til nordligste punktet paa New Zealand. Om Vaar Herre holdt en beskyttende haand over oss under kollisjonen, tok han igjen den dagen. Det regnet i boetter og spann hele tiden. Regnskogen vi skulle gaa i loep vi gjennom paa 5 minutt. Veien opp til nordligste punktet regnet vekk, saa dit kom vi aldri. Vi skulle seile ned noen sanddyner paa brett, men dit kom vi heller aldri. Vi maatte ta til takke med en puslete liten sanddyne. Som erstatning for turen til Cape Reinga, ble vi kjoert til nordligste puben i New Zealand i stedet. Men der satt vi ikke lenge, for det viste seg at en av jentene hadde vondt i skulderen etter sandsurfingen. Saa vi maatte kjoere henne til sykehus, der vi ble sittende uten noe aa gjoere i over 2 timer. (Jenta hadde forresten brukket skulderen, saa der var den ferien oedelagt.)

Picture_010.jpg
Sandboarding i striregn

Slett kundebehandling

Da vi klagde til sjaafoeren om at vi ikke hadde faatt en broekdel av det vi hadde betalt for, fikk vi bare beskjed om at det var det ingenting han kunne gjoere noe med. Da vi forlot bussen var det en av passasjerene som proevde aa argumentere om refusjon, og han fikk til slutt "Fuck off" i retur. Vi tok det opp videre med kontoret dagen etterpaa, og da fikk vi vite at vi hadde faatt valget om aa avslutte turen og faa pengene tilbake, eller ta den turen vi fikk. Men det var det ingen av passasjerene som hadde faatt med seg. Vi fikk bare beskjed om at det og det skulle vi gjoere i stedet. Det endte med at vi fikk valget mellom latterlige 15 (av 95) dollar tilbake, eller aa ta en annen puslete guidet tur i stedet. Andre fikk tilbud om aa ta turen om igjen en annen gang, og en jente fikk tilbud om 40$ tilbake. Snakk om profesjonell kundebehandling!!! Saa drar du til Paihia noen gang, saa reis aldri med "Dune Riders". De har en slett og kranglete holdning mot kundene sine, og det finnes nok av andre selskap som gjoer akkurat samme turen.

Rekordvaer

Det viste seg forresten at rett etter vi forlot puben, ble ogsaa den delen isolert fra resten av New Zealand, og der vi bodde. Det hadde ikke vaert slikt gale regn paa 10 aar, og i loepet av 2 dager regnet det like mye som paa 2 maaneder. Bukta vi bodde i skulle egentlig ha krystallklart vann, men det var brunt og gjoermete fra alt vannet som kom fra elva som gikk over sine bredder.
Se artikkel i New Zealand Herald

Picture_012.jpg
En brun bukt, med blaaere vann lenger ute

Saa fra naa av kan alt bare bli bedre. Krysser fingrer og taer......

Picture_011.jpg
Paa hostellet bodde det en skapning som virket kjent...

Posted by vegar 01:30 Archived in New Zealand Tagged backpacking Comments (1)

Surfing the waves

Baade kalde og varme

overcast 27 °C

Jepp, da er 1 uke med skikkelig australsk livsstil over. Forrige mandag startet surfekurset jeg hadde bestilt foer jeg dro fra Norge. 4 dager med leksjoner morgen og kveld. Surfecampen var paa en strand 2 timer soer for Sydney. En strand som er perfekt for nybegynnere, siden det er lite folk der, boelgene er akkurat passe store og kommer med ikke alt for lange mellomrom, og det er langgrunt slik at boelgene bryter langt ute.

EML_IMG_1529.jpg
Seven mile beach, der kurset var

Varm sand - kaldt vann

Da vi var innlosjert fikk vi utdelt hver vaar vaatdrakt med korte ermer og bein. Den beskytter oss mot solen, brennemaneter og holder oss varm. For vannet der nede er ikke saerlig varmt for aarstiden. Rundt 16-17 grader. Det skulle egentlig vaert behagelig temperatur, men det kommer visst noen kalde stroemmer fra Antarktis, som egentlig ikke skulle vaert der.

Saa bar det ned til stranda der vi fikk utdelt surfebrett. Akkurat den dagen var det skikkelig varmt, og sanden var gloheit. Vi maatte sprinte over sanddynene ned til vannkanten der sanden var vaat og kald. Det var faktisk en jente som fikk blemmer paa taerne, saa hun kunne ikke surfe resten av uken.

EML_DSC_0005.jpg

Toerrtrening

Etter litt toerrtrening i sanden var det deilig aa komme ut i det kalde vannet. Etter 2 timer var leksjonen over, og vi gikk tilbake til campen for aa spise lunsj. Etter en pause var det ny leksjon foer det var middag. Og slik gikk no dagan, med litt variasjon. En dag begynte foerste leksjon sent paa dagen, slik at vi kunne feste kvelden foer. Siste dagen var foerste leksjon klokka 06.30. For boelgene er forskjellig alt etter hvordan tidevannet er. De siste dagene hadde de fleste gaatt over til langermet og langbeint vaatdrakt. For da var det skitkaldt og regn.

EML_DSC_0007.jpg
Toerrtrening

Lettere med ski

Det er ikke lett aa surfe. Det er ikke som paa ski at du bare kan sette utfor. Foerst maa du fange boelgen. Det er ikke bare aa la den skylle over deg, for da forsvinner den foran deg. Naar du har fanget den maa du komme deg opp paa brettet med beina i eksakt rett posisjon. Ikke for langt framme, bak eller til siden. Og svikt i knaerne. Men det er heldigvis mer behagelig aa falle av surfebrettet enn aa falle paa ski. Naar du har kommet deg opp, kan du begynne aa svinge og surfe paa boelgen. Men saa langt kom ikke jeg, og de fleste med meg. Men instruktoerene hjelpte godt til. De dyttet deg av gaarde i rett oeyeblikk hvis du ikke klarte aa fange boelgen.

EML_WEA389_1.jpg
Veien fra suksess.....

EML_WEA38B_1.jpg
....til fiasko er ikke lang

"The search" til Byron Bay

Etter 4 dager paa surfcampen var det nattbuss til Byron Bay, der vi kunne proeve ut det vi hadde laert. Vi hadde ikke instruktoer, saa vi var overlatt til oss selv. Men surfebrett, overnatting og mat var inkludert i prisen. Forholdene her opp var helt annerledes, saa nesten alle mistet motet. For boelgene var ekstremt vanskelig aa fange. Foer du visste ordet av det var boelgen forsvunnet foran deg. Og du maatte vente lenge paa hver boelge. I tillegg var det en annen type brett som vi ikke var vant med. Men vannet var utrolig behagelig. Du kunne ligge aa duppe med bare en shorts paa i evigheter uten aa fryse. 23 grader i vannet er mye bedre.

Strippekonkurranse

Saa i Buron Bay var det mer den slappe delen av surfelivet som fikk dominere. Slappe av paa hostellet, spille kort med dansker, rusle rundt og gaa ut om kvelden. Paa den ene uteplassen var det fullt av konkurranser, og foer jeg visste ordet av det var jeg plukket ut til aa vaere med i en konkurranse der du kunne vinne et fallskjermhopp. Vi stod 10 stykker i en rad paa scenen. Og vi skulle gjette paa mynt eller kroner, eller heads or tales som det heter her nede. Hvis du gjettet tales skulle du ha begge hendene paa rumpa, og hvis du gjettet heads skulle du ha begge hendene paa hodet. Hvis du gjettet feil maatte du enten trekke deg, eller ta av deg et plagg. Heldigvis hadde jeg vunnet en hatt tidligere paa kvelden, saa jeg hadde litt aa gaa paa. Men da vi var 3-4 stykker igjen var det bare underbuksa som gjenstod, saa jeg valgte aa gi meg. En gang tidligere jeg saa paa konkurransen, forrige gang jeg var i Byron Bay, var det faktisk en jente som tok av seg alt. Men til tross for iherdig innsats vant hun ikke.

New Zealand next

Akkurat naa er jeg i Surfers Paradise, en ferieby som har vokst fram siden 60-tallet, da den ble markedsfoert i Asia. 2 millioner besoeker omraadet her i aaret. Her blir jeg til jeg drar til New Zealand loerdag 3. februar. Gold Coast har 300 soldager i aaret, men akkurat naa er det faktisk overskyet, og det var en liten regnbyge tidligere i dag.

Posted by vegar 23:23 Archived in Australia Tagged backpacking Comments (1)

(Entries 11 - 15 of 25) « Page 1 2 [3] 4 5 »