Eventyret har begynt

Etter 2 rolige uker i Sydney var det paa tide aa sette snuten nordover for aa begynne paa "Outback Farm Training Course". Der skal jeg blant annet laere aa ri, bruke motorsag, bygge gjerder og kjoere terrengmotorsykkel og traktor. Alt paa fem dager.

For aa komme meg oppover kysten til stedet jeg skal paa kurs, bruker jeg foerste etappen i et busspass jeg har kjoept. Kjoerer med et selskap som driver kombinert transport og adventuretur. Sjaafoeren fungerer som guide, og hver dag er det stopp paa en eller flere plasser der det er noe artig aa oppleve.

Men det er ikke noen avslappingstur. B-mennesket i meg protesterer villt. Maate staa opp grytidlig da jeg forlot Sydney. Guiden, som baade ser ut som og laater som Shallow Hal, oensket oss velkommen med aa si at det bare var to ting som var ulovlig paa bussen, og det var aa spise varm mat og aa roeyke. Vi kunne loepe opp og ned midtgangen naken om vi ville (ikke at det blir aktuelt). Det var egentlig ikke lov med kaffi ombord heller. Men som han sa, saa kunne ikke sjefene sjekke det naar vi hadde forlatt Sydney.

Wallaby. Den er vill. Hoppet inn i inngjerdingen selv....

Foerste natta stoppet vi paa en plass somk heter Barrington. Her kunne de som ville ta en nattraftingtur. I hver sin kano, med hodelykt som eneste lyskilde, skulle de padle ned en elv. Jeg var blant den 1/3 som valgte aa vare kylling og la vaere. Vi satt i stedet rundt peisen, og gikk paa fotosafari. I skumringen kom nemlig en slags kenguru, wallaby, ned fra aasene og beitet rundt campplassen. Hovedforskjellen fra en kenguru, bortsett fra at den er mindre, er at halen til wallabyen ikke er forbundet med ryggraden, slik at den kan ta halen mellom beina. Derfor kan ikke en kenguru hoppe ned bratte bakker. Den ville bare snublet i halen og fallt nedover.

Slangekurs

Av han som drev plassen fikk vi et teoretisk "slangekurs". For en av husreglene her var nemlig aa alltid lukke doeren, slik at ikke slanger kom inn. De var overalt, ogsaa i storbyene. Men de biter bare hvis du praktisk talt traakker paa dem. Derfor skulle vi alltid se oss godt for, og ikke gaa i knehoytt gress. Saa vi en slange skulle vi staa stille til den kroep vekk. Vi skulle ikke proeve aa drepe den, roere den eller "japaneese" den, som han sa (fotografere). Bortsett fra hvis det var en pytonslange. Den kunne vi ta opp, for den likte aa slynge seg rundt armer og bein for aa faa kroppsvarme. Men hvordan vet jeg hva som er en pytonslange ?

I Barrington serverte de pizza bakt i vedovn. Foerte til en del roeyk under taket....

Surfekurs

Neste dag var det nok en gang tidlig opp for aa komme seg fram til en plass som heter Arrawarra tidsnok til aa faa en surfeleksjon. Saa innen kvelden og moerket kom, hadde jeg laert aa komme meg opp paa brettet, om enn bare for en kort kort stund. Surfecampen ligger paa en campingplass, saa etter klokka 22 maatte det vaere ro. Derfor fortsatte kveldens festligheter nede paa stranda rundt baalet. Fantastisk aa sitte i moerket og hoere paa boelgesuset og se paa stjernene. Fant igjen Karlsvogna, selv om den har veltet. Tror den maa ha et annet navn her nede, for den ligner jo slett ikke paa noen vogn lenger.

Gjengen paa bussen fra Sydney til Arrawarra, hvor de foerste gikk av. To av surfeinstruktoerene i front...

Morningen etter var det nok en gang grytidlig opp. Frokost klokka 7, og i boelgene foer halv ni for nok en surfeleksjon. Kan fremdeles ikke skryte av at jeg kan noe annet enn aa komme meg opp paa brettet, men skal ta det igjen senere. Klokka 11 bar det videre til Byron Bay, Australias oestligste punkt. Dagtiden her gikk mest med til praktiske ting. Ryggsekken min var noedt til aa ta seg en slankekur. Alle kommenterer hvor stor og tung den er, saa naa har den tatt av to kg. Souvenirer fra Bangkok pluss litt klaer er sendt hjem, men jeg tror den fremdeles trenger slanking. Faar satse paa aa vaske klaer ofte...

Fyrtaarnet i Byron Bay, det kraftigste paa den sydlige halvkule...

I skrivende stund er jeg i Brisbane. Jeg har forlatt gruppen fra bussen, som jeg har vaert med i nesten 5 dager. Litt vemodig faktisk. Du kan hoppe av bussen naar du vil for aa vaere lenger paa en plass, og saa hoppe paa igjen naar det passer aa dra videre. Jeg har kjoept et busspass som tar meg rundt nesten hele Australia; Sydney - Brisbane - Cairns - Darwin - Alice Springs - Adelaide - Melbourne - Sydney. Denne turen tar minimum 55 dager hvis du kjoerer i et strekk. Men jeg skal jo hoppe av enkelte steder for bl.a dykke og seile. Og foerste etappe er allerede unnagjort.

Fucked up tidssystem

I morgen, mandag 23. oktober, er det nok en gang grytidlig opp for aa ta bussen til kurset jeg skal paa. Skjoenner ikke hvorfor australiere absolutt skal starte dagen saa tidlig. I Queensland, hvor jeg skal vare en stund naa, har de ikke sommertid. Visstnok fordi det oedelegger doegnrytmen til kyrne, og at de derfor melker daarlig. Og i nord liker de heller ikke at sola gaar ned sent paa kveld med sommertid (hallo??). Resultatet blir at naar New South Wales gaar over til sommertid, blir det en time tidsforskjell nord-soer. Og vestover er det en halvtime tidsforskjell, foer det plutselig blir to timer tidsforskjell (ingen mennesker i midten av australia). Saa det gjelder holde tunga beint i munnen. Men det var en oerliten digresjon. Naar jeg naa drar ut i oedemarken, er det usikkert naar jeg faar tilgang til internett og faar dekning paa mobilen. Saa so long saa lenge......